Når skal myndighetene begynne å ha fokus på forebygging og ikke kun reparasjon? De siste årene har det vært utallige debatter, kronikker og medieoppslag om en ond sirkel bestående av legekrise, overbelastet helsevesen, økning av psykiske lidelser, ensomhet, eldrebølge og inaktivitet. Dessverre ser vi at løsningen gang på gang er sykemeldinger og medikamenter. Det er også et økt fokus på at Norge må utdanne flere leger og sykepleiere, som vi virkelig trenger, men ryktene om dårlig arbeidsforhold og utallige sykmeldte er ikke god reklame, for å ikke snakke om alle bivirkningene av medikamentell behandling og den økonomiske kostnaden av vikarer.
Den åpenbare løsningen
Vi i Norsk forening for helse- og treningsfysiologer (NFHT) mener at den åpenbare løsningen på mange av utfordringene Helse-Norge står overfor i dag er fysisk aktivitet og en generell sunn livsstil. Som surdeig gjennomsyrer et brød, vil fysisk aktivitet gjennomsyre det norske samfunnet med utelukkende gode bivirkninger. En mer aktiv befolkning vil gi færre legebesøk, redusere belastningen i helsevesenet, redusere psykiske lidelser og gjøre eldre i stand til å klare seg bedre og lenger.
Deltakelse i trening gir også en mulighet for sosial interaksjon i felles aktiviteter. Dette er spesielt relevant for personer som opplever ensomhet av ulike årsaker. Trening i gruppe kan for eksempel bidra til å bygge sosiale nettverk og støtte, som igjen kan bidra til bedret psykisk helse.
Muskel- og skjelettlidelser utgjør i dag 39% av sykefraværet (over 16 dager) i Norge. Samtidig har legemiddelbruken økt jevnt de siste ti årene, hvor medisiner mot høyt kolesterol og høyt blodtrykk topper listen. Når man tar i betraktning at inaktivitet øker risikoen for slike lidelser, er det ikke overraskende at tall fra KAN3-undersøkelsen viser at 80% av befolkningen har stillesittende jobber og bare 30% blant de oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet.
Vi er sikre på at effekten av fysisk aktivitet på både fysisk og psykisk helse er kjent for leger og annet helsepersonell, men hvorfor blir likevel trening som medisin lite brukt? Vi tror noe av utfordringen er for lite kompetanse om trening i helse-Norge og et generelt for dårlig behandlingstilbud. For eksempel er det kanskje lettere for en fastlege å gi råd om dose og respons på medikamenter, sammenlignet med hvor mye en pasient bør trene for å få en helseeffekt. Når 78% av befolkningen (Helsepolitisk barometer) er positiv til trening på resept er det tydelig at befolkningen ønsker en bedre livsstil, men politikerne henger ikke med. Det er i dag et sterkt evidensgrunnlag for at trening både kan forebygge og behandle en rekke livsstilssykdommer, det er dermed vanskelig å forstå hvorfor trening som medisin ikke brukes i større grad.
Kompetansen er der
En helse- og treningsfysiolog har spesialkompetanse på trening som verktøy i forebygging, behandling av ulike sykdommer og varig livsstilsendring. Vi tror på en større bredde i det tverrfaglige arbeidet der helse- og treningsfysiologer inkluderes, noe som vil lønne seg i et folkehelseperspektiv og på sikt også samfunnsøkonomisk.
Vi mener at trening kan være et supplement i behandlingen, kombinert med medikamenter. Dette vil styrke den totale behandlingen og gi en mer helhetlig tilnærming til utfordringer knyttet til ulike lidelser. På sikt vil det gi en mindre totalbelastning på helsevesenet. Forskning underbygger også dette, der flere studier viser at trening har like god effekt som medikamentell behandling på en rekke sykdommer, deriblant psykiske lidelser.
Det som bekymrer oss i NFHT, er hvorfor forebyggende helsearbeid ofte blir nedprioritert i kommunene. Hvorfor er det så få norske kommuner som satser forebyggende helse? Årlig utdannes det flere helse- og treningsfysiologer som ender opp i jobber hvor de ikke får brukt kompetansen sin. Istedenfor burde en helse- og treningsfysiolog kunne brukes som legens forlengede arm og generelt i kommunene for å øke folkehelsen.
Trening fungerer som medisin og vi ser et økende fokus på dette. Men nå må det handles!