Hva heter du, hvor er du fra og når er du født?

Jeg heter Veslemøy, er fra Sigdal og er født det året OL i Sarajevo ble arrangert. 

Hva gjør du for tiden?

Nå studerer jeg på heltid. Jeg sitter også i styret for helse- og treningsfysiologer.

Hvorfor har du valgt denne utdannelsen?

En i familien jobbet med fysisk aktivitet på et psykiatrisk sykehus, og da jeg fikk høre at det fantes en sånn type jobb ville jeg utdanne meg til å kunne jobbe med nettopp dette! På sykehuset var det fysisk aktivitet utendørs i grupper – med fokus på mestring og lystbetont aktivitet som en del av en helhetlig terapeutisk prosess.

Valget var da enkelt, og jeg studerte master i fysisk aktivitet og helse ved Norges Idrettshøgskole. Da jeg fikk anledning til å jobbe nettopp ved dette sykehuset i 2011, i et svangerskapsvikariat, skjønte jeg at jeg hadde truffet blink – jeg var ikke i tvil om at dette engasjerte meg både faglig og personlig. Lang historie kort så jobber jeg der den dag i dag.

Hva brenner du særlig for som helse- og treningsfyisolog?

Det er to ting:

1: Gjøre gode trening- og levevaner til noe ukomplisert og oppnåelig for folk flest. Det ene trenger ikke slå i hjel det andre – det skal være en balanse mellom aktivitet, trening og hvile og det sunne og det å «skeie ut». 

2: Psykisk helse – det er en lang vei å gå når det kommer til å tilby de som er i et pakkeforløp (behandling og/eller oppfølging i psykisk helse og rus) et godt faglig forankret tilbud med trening og fysisk aktivitet!

Hva tenker du er det aller viktigste arbeidet til en helse- og treningsfysiolog?

Jeg mener vi har en svært god bredde- og dybdeforståelse av «hva, hvordan og hvorfor», slik at vi kan tilrettelegge og tilpasse trening i grupper og til individer basert på forskning og vitenskapelig dokumentasjon. Det er vår etiske plikt tenker jeg. 

Den faglige bakgrunnen vår gjør at vi har mange strenger å spille på. Dette gjør oss til gode fagpersoner i møte med folk med ulike forutsetninger, kunnskapsnivå, variasjon i graden av motivasjon og fysiske form. Kanskje det viktigste i denne prosessen er at jeg opplever at helse- og treningsfysiologer fokuserer på hva vi kan gjøre noe med og opprettholde det funksjonelle og friske – en salutogenetisk og pedagogisk tilnærming!

Hva tenker du må til for at flere blir kjent med oss som yrkesgruppe?

Jeg vil først og fremst utfordre utdanningsinstitusjonene til å jobbe enda bredere og spissere mot beslutningsorganer, myndigheter og politisk med å skape en forståelse av hva og hvorfor nettopp helse- og treningsfysiologer bør ha en naturlig plass i forebyggende og rehabiliterende helsearbeid. Jeg håper og tror at Norsk forening for helse og treningsfysiologer (NFHF) kan gjøre en forskjell. Foreningen har gjort et godt stykke arbeid med bl.a at utdanningsinstitusjonene skal samordne fagkompetansen. NFHF skaper samfunnsdebatt og driver opplysningsarbeid om vår spisskompetanse.
Sist, men ikke minst så vil jeg utfordre alle som har tatt utdanningen om å bistå foreningen slik at vi kan stå enda sterkere sammen i dette arbeidet.