I dagens lokale avis i Østfold, Fredrikstad Blad, har leder i NFHT et debattinnlegg om idrettskioskenes utdaterte mattilbud. Selve innlegget kom som en reaksjon på en lokalsak om en av de omkringliggende kommuners storsatsing på fotball. De har nylig investert i bedre anlegg på stadion, de annonserer stadig nye spillere som kommer til «stallen», spennende trenere som skal bidra til prestasjonsløft – og nå også utlyst stilling for daglig leder i klubben. Som de selv sier; «Råde er ingen pølsekiosk lenger!» Hæ? Jeg ser bare pølser enda, jeg!
Idrett som folkehelseaktør
I debattinnlegget løfter undertegnede idretten fram som en viktig folkehelseaktør. Og skal vi tenke folkehelse, er det utdatert kunnskap å forholde seg til «det frie valg» og mene at enhver må kunne gjøre gode valg for seg selv. Noen individer har alle psykosoiale og økonomiske ressurser til å gjøre gode valg for seg selv, men dette er ikke egenskaper og forhold som gjelder alle. Forståelsen for sosial ulikhet i helse bygger på denne kunnskap, og skal vi bygge videre på sosioøkonomiske helsemodeller, trenger vi jobbe med strukturelle, politiske og samfunnsmessige forhold, for at enkeltindvidene skal lykkes med helsefremmende atferd.
Klikk på avisbildet over for å komme til saken.
Bildet av helsemodellen til venstre viser hvilke forhold som påvirker enkeltindividets livsstilsvalg og derav dets helse. Du kan klikke på bildet for å komme til Nasjonalforeningen for Folkehelse sin sak om dette!
Vi trenger ikke helt fjerne pølser fra idrettsarenaen! Men vi trenger et alternativ – og helst alternativer som fremtrer som mer hjemmehørende i kiosken en pølsa. Altså et vareinnhold og ikke minst presentasjon (feks vare-plassering!) som gjør at de bedre kiosk-varene utgjør minst 60% av tilbudet. Det bør altså gjøre enklere å velge sunt.
Optimal plassering og økt tilgjengelighet kan bidra til sunnere matvarevalg viser en lang rekke studier. Plassering er et av de sterkeste virkemidlene for å påvirke forbrukernes valg når de handler. 80-100% av studiene av plassering påvirket hvor sunt kundene handlet. Endring av rekkefølge, avstand og utvalg kan i mange tilfeller bidra til sunnere valg.
Noen familier er ressurssterke – de tar med matpakke til barna for lange treningsdager eller cup’er. De kjøper seg en vaffel på veg ut av arenaen og koser seg med den. De spiser hjemmelaget mat hjemme, og hopper sjeldent over frokost eller middag. Mange har det ikke slik. Mange barn kommer til idrettsarenaen rett etter skole fordi de ikke rekker hjem før treningen, og de har sjeldent med en ekstra matpakke. Mange barn har lommepenger på cup’n, og har enten ikke med matpakke eller lar den ligge. Tørr brødskive med svett ost – eller varm pølse liksom! Mange familier har ikke kunnskap om hva de burde spise på idrettsarenaen – og uten noen andre valg, blir det akkurat dét de finner i kiosken.
Idrett som en prestasjonsarena
Idretten favner om barneidrett, breddeidrett og toppidrett. Vi kan snakke om prestasjon på mange nivå; å mestre – å «få til» altså, kan handle om at kroppen orker å løpe enda en kamp, om bena fremdeles er raske nok, om hodet er motivert og tenker klart – om det fremdeles er moro!? Det kan også handle om å holde flyt i spillet – eller faktisk å vinne! Være den beste. Ikke bare av seg selv, men av alle på banen. De som ikke har energi og som ikke mestrer, finner ikke gleden i aktiviteten lenger. Forlater man banen med gode minner, eller er man bare lei og utslitt?
Som barn kan det være vanskelig å finne igjen gleden i idretten når man løper rundt med tomme energilagre og er sliten. Å oppleve å prestere kan gjøre at flere tenåringer holder seg i idretten; dessverre er det et stort frafall akkurat i denne alderen. Den alderen da barneidretten forlates og man ikke lenger bare spiller for moro.
Et godt kosthold kan ikke gjøre middels gode utøvere til vinnere. Men et dårlig kosthold kan gjøre suverent bra utøvere til middels gode.
Ron Maughan, leder i IOC eksperkomitè for idrettsernæring
Kunnskap om kosthold for prestasjon; idrettsernæringen, har kommet langt de siste 20 årene. Vi vet svært mye om hva slags mat og næringsstoffer utøvere trenger, og om hvor mye og hvor ofte man bør ha i seg disse. Dessverre er dette kunnskap som ikke alle har enda – hverken barna, foreldrene, de frivillge trenerne, kioskansvarlige eller klubbledelse. Da er det godt å vite at de som kan dette jobber hardt for å lære bort og vise veg. I dag er det mye informasjon å finne, som både forteller om prestasjonsfordelene, om detajene i vareutvalget som bør være i kiosken, om oppskrifter, om hvordan skape fortjeneste, og det finnes også egne, rimelige ordninger for idretten. Så alle argumentene om at det kun er pølse og vaffel som gir fortjeneste til klubben (….kremt – har ikke lenger telling på hvor mange pølser jeg har kastet, og vafler som er gratis gitt bort, etter endt kioskvakt på hverdag og til cuphelg opp gjennom årene som idrettsforelder…) holder rett og slett ikke lenger!
Behold gjerne pølsa i kiosken. Men sett den bakerst, og presenter toast, baguetter, kornblandinger og yoghurter, frukt og gryteretter fremst på disken. Behold gjerne vaflene i kiosken, men fiks litt på den oppskriften da! Behold gjerne Snickers og Kvikk Lunsj i kiosken, men sett det gjerne på nederste hyllen da. Hvorfor skal produktene som ikke naturlig hører med folkehelse eller prestasjon stå fremst og øverst, og dominere i mengde/utvalg for hele kiosken?
Idrett er også hverdag
Jeg har ikke tall på hvor mange gryyytidlige søndagsmorgener jeg har stått opp for å kjøre 10-12 åringer til håndballkamp i indre Østfold. Èn times kjøretur, før hanen galer; for så å vente en times tid mens oppvarming pågår, og så kamp. Frokosttilbudet i kiosken?…..pølser, sjokoladekake og vaffel. Eller Kvikk Lunsj og kjærlighet-på-pinne. I indre Østfold er det ikke akkurat å raske seg ut hall-døra for å finne en åpen butikk eller bensinstasjon som alternativ. Det er nok flere steder i Norge som har det slik.
Som ung idrettsutøver husker jeg lange ettermiddager i idrettshallen. Rett fra skolen og til hallen. Vente 60-120 min, så startet treningen…som regel i 16-17 tiden altså. Lunsjen på skolen ble inntatt 11.30. Er man heldig, husket man ta med ett par ekstra skiver…som nå tilbyr svett ost. Lukten av nystekt vaffel tar lett over for foreldres formaninger om å spise matpakka da…
Sliten ung fotballspiller, som trasker våt og svett fra banen og skal vente på å hentes…eller som ropes inn til informasjonsmøte før helgens kamp. Sitte sulten og sliten utenfor kiosken – hva finnes det da å velge mellom i kioskens utvalg?
Fortjeneste sikres med kreative løsninger
Gjennom cuphelger er det jo ikke noe problem – da bør kiosken bugne over av vareutvalg. For hverdagene kan fortjenesten til klubben sikres med smart presentasjon og oppbevaring. Tilberede ETT beger med yoghurt og korn, og sette det fram som et synlig valgalternativ. Legg fram EN toast for å tydeliggjøre det mulige valget (de andre oppbevares kjølig/frosne for lang holdbarhet!), legg fram en klase frisk og modne bananer, og la idrettsproduktene (sportsdrikke, restitusjonsbarer) stå synlig framme.
Her finner du flere tips, bestillingslister og oppskrifter:
- Olympiatoppens råd om idrettskiosken
- Sunnidrett.no sine råd om mat på idrettsarenaen
- Tips og bestillingslister for Smart Idrettsmat
- Tips, råd, bestilling og gratis utstyr til idrettsfrukt
Klikk på bildet for å komme til oppskriftshefte med flere ideer!
Andre mediasaker om idrettskiosken:
- Idrettsforbundet lanserte Smart idrettsmat
- Idrettsforbundet: La oss gjøre idrettsarenaen litt sunnere!
- Norges Fotballforbund: En sunnere idrettskiosk!
- Lei av å spise sjokoladekake til middag
- Ingen voksne spiser sjokoladekake og vaffel før en maraton
- Barn og voksne tar med egne matpakker på kamp, nå skal de tilbys sunnere alternativ
- Spiser barnet ditt kake, vaffel eller pølse før kamp? Det påvirker prestasjonen.
- Forsker: – Sørgelig å se maten som tilbys i idrettskiosker