I oktober ble den årlige «fedmeforskningskonferansen» i regi av Legeforeningen avholdt i Oslo. Vise-presidenten for «European Association for the study of obesity» (EASO) og påtroppende leder for Norsk Forening for Fedmeforskning (NFFF), Jørn Sagen, åpnet seminaret. Her kan du lese kort om hovedbidragene på seminaret!
Brukernes erfaringer
Som en innledning til de faglige, forskningsbaserte funn var det to brukerrepresentanter som fortalte sine historier. Den kvinnelige brukerrepresentanten fortalte om en bakenforliggende metabolsk muskelsykdom og hyppig kortisonbehandling. I sin beretning kom det godt fram hvilken stor funksjonell betydning 19 kg vektreduksjon hadde for hennes liv. Hun var fremdeles over 100 kg, men denne reduksjonen hadde nå løftet hennes funksjonsevne og livskvalitet betraktelig, og gitt en helt ny hverdag for henne og familien. En nøkkel for henne hadde vært å skifte fokus fra å «være på kur» til å lære seg porsjonskontroll: «nå handler det ikke om hva jeg kan spise og ikke kan spise, men om hvor mye jeg kan spise – hvor store porsjoner jeg kan ta!«.
–Å lykkes med vektstabilisering handler om samarbeid med familien, og om metoder som hyppig bruk av kostholdsdagbok, treningsrutiner, konkrete målsetninger & bevissthet i arbeidet, kjenne sine svakheter – og jobbe utfra disse!
I presentasjonen fra Folkehelseinstituttet ble målsetningene til Norge for å redusere ikke-smittsomme lidelser presentert, samt hvor vi står i status i forhold til 2025-målsetningen. Av utfordringer vi fremdeles har behov for å jobbe med, er den store andelen fysisk inaktive i befolkningen – du kan lese mer om arbeidet her hos FHI!
Stump røyken!!
Forsker og kliniker Serena Tonstad løfter fram at røyking, høyt blodtrykk og kolesterol, og høy BMI er de fire «store» risikofaktorene bak 80% av alle hjertekarlidelser. Med brennende engasjement nær sagt «hamret» hun inn budskapet om hvilken betydning røykeslutt vil ha for insidens av hjertekarlidelser. «Vi har i dag så mange gode virkemidler for å redusere tobakksbruk (inkludert medikamenter), at det er nødvendig å gjøre det vi kan for å hjelpe pasienten med røykeslutt.»
Pasienten kan gå opp mange kilo og fremdeles ha en redusert risiko dersom vi bare fjerne effekten av røyk!
Mette Svendsen gav en innføring i hvordan sult og appetitt styres, og vektla at selv om vi har hormoner som signaliserer appetitt, er det vanskelig å ta kontroll når vi har en nytelsesstyrt hjerne som leter etter belønning – en effekt som lett oppnås med mat!
Kirurg Jon Kristinsson fortalte om hvilke interesse-konflikter som møtes når kirurgen gjør en vurdering av behovet for fedmekirurgi, i forhold til pasientens egne forventninger. Globalt har vi gått fra 40.000 gastric bypass operasjoner i 1998 til 668.000 operasjoner i dag! Nasjonalt finnes det en egen prioriteringsveiledning for hvem som kvalifiserer til kirurgi, samt også nordiske retninglinjer for oppfølging etter kirurgi for å unngå mangeltilstander. I kirurgens evaluering ligger hensyn til diabetes, hjerte-karlidelser eller total dødlighet – pasienten ser derimot hovedsakelig fram mot økt funksjonalitet i hverdagen!
Hvordan lykkes bedre etter kirurgi
Vi fikk deretter en presentasjon som viste til hvilken suverenitet kirurgi har for remisjon av diabetes og blodtrykk i forhold til konvensjonell behandling, men samtidig også en bieffekt som er vanskelig å gjøre noe med: magesmerter, samt også høyere forekomst av depresjon. PhD Susanna Hanvold fulgte opp med sine funn fra sitt doktorgradsarbeide; vektreduksjonen etter kirurgi er dels pga mindre magesekkvolum (begrenser hvor mye man evner innta av matvolum) og dels pga bedre metthetssignalisering. Men vektøkningen (ca + 4kg) som ofte skjer i 2-5 års perioden etter kirurgi er vanskelig å unngå -selv med målrettet gruppebehandling i tiden etter kirurgi. De som lykkes best er likevel de som er mer fysisk aktive, er noe eldre ved kirurgi, og som bruker kunstig søtet drikke.
Karoline Steenbuch Lied presenterte sine funn etter et mestringskurs for pasienter med fedmeproblematikk. Mange er ikke forberedt på tilbakefallene som kan skje i vektreduksjonsarbeidet, og opplever ofte total fallitt og gir opp. Vi erfarte at et forberedende mestringskurs gav positive erfaringer hos brukerne og bedre mestring av midlertidige tilbakefall!
Pass på benmassen!
En presentasjon løftet fokuset på hvordan vektreduksjon negativt påvirker benmasse. I en langtidsoppfølging av norske fedmeopererte, fant man at preoperativt lavt stoffskifte økte risiko fire ganger mer for lav benmasse etter kirurgi. Av øvrig betydning var høy alder, å være postmenopausal eller å ha en lavere BMI. Detaljer fra studien finnes her. Denne 10 års oppfølgingen fant at 5 stk alt var diagnostisert og medisinert for benskjørhet, mens totalt 8% premenopausale kvinner hadde lav benmasse og 27% postmenopausale kvinner + menn hadde osteoporose!
Elefanten i rommet
Ett av abstractene som ble presentert, fortalte om et planlagt studie som vil evaluere bruk av teknologi for å fremme helsepersonalets kommunikasjonsferdighet med foreldre av barn med fedme. Det fremkommer at helsepersonale synes det er vanskelig å snakke om barnets fedme, og foreldre ønsker i grunn oppfølging, men opplever det også vanskelig å motta beskjeden om slikt fokusbehov. På trappene nå er altså et elektronisk verktøy som skal fremme kommunikasjon mellom helsepersonale og foreldre til barn med fedme. Undertegnede kan samtidig opplyse om at det finnes kompetansehevende kurs for slik kommunikasjon i regi av både Sykehuset Vestfold (Fra kunnskap til handling – overvekt og fedme hos barn og unge) og Høgskolen i Østfold (Overvekt hos førskolebarn. Tidlig intervensjon rettet mot foreldre og barn; 15 studiepoeng).
Fra én avhengighet til en annen!
Klinisk psykolog og fysioterapeut Tina A Johnson holdt et gripende innlegg om avhengighet ved fedmebehandling.
!!! Tidligere tall i Norge viser at 2-6% av de som kommer i #rusbehandling har en historikk med #fedmekirurgi. Erfaring i dag viser til at denne andelen er på 75%!!!!
sier Tina A Johnson #fedmeforskning @legeforeningen— Therese F. Mathisen (@TFMathisen) October 18, 2019
Statistisk er det ved 2 års oppfølging etter fedmeoperasjon dobbelt så mange som har et alkoholproblem i forhold til befolkningen generelt! De som er spesielt utsatt er; personer med høyere BMI pre-operativt, de med lavere alder ved inngrep, og de med tidligere alkoholavhengighet, eller med familie der ulike typer avhengighet forekommer.
Er man avhengig av mat før fedmekirurgisk operasjon, så er risikoen stor for at matavhengigheten vil erstattes av annen avhengighet! Hjernen leter etter «belønning»!
Psykologen fortalte om klienter med spillavhengighet, alkoholavhengighet eller shoppingavhengighet – et resultat av behovet for «belønningsfølelsen» som mat tidligere gav, men som nå er umuliggjort via fedmekirurgien. Dette er trolig ikke forhold som etisk sett kan brukes i seleksjonen av hvem som skal få slik kirurgi eller ei, men kunnskap vi må jobbe utfra i vårt møte og oppfølging av alle klienter. Kanskje bør personer med fedmekirurgi får sterke signaler om avståenhet fra alkohol, for å begrense slike uheldige utfall?
Ett av de prisvinnende foredragene i kongressen ble holdt av PhD kandidaten Tine Sundfør, der hun presenterte sine funn fra forskning på helse og vektnedgang fra konvensjonell vektreduksjon versus periodisk faste.
Funnene fra studien tilsier at man går like mye ned i vekt med disse to ulike metoder å justere energiinntak og vekt på, men at det kan følge noen fordeler med konvensjonell metode: man føler ikke like mye sult som ved 5:2 dietten! Begge diettgrupper gikk ned rundt 10% av kroppsvekten, reduserte blodtrykk og kolesterol – og det var ingen forskjeller mellom gruppene.
Flere forskere presenterte også sine forskningsfunn fra molekylærbiologisk forståelse av fedme, og blant annet ble det funnet at forgrenende aminosyrer (BCAA) fra fettcellene kan se ut til å være et godt mål på insulinresistens.
Takk til NFFF for et godt arrangert seminar på Meet Ullevål!