Helse- og treningsfysiolog Einar Furulund disputerte i 2024 med en doktorgrad ved Universitetet i Bergen der han undersøkte hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forbedre helse og livskvalitet hos personer med rusmiddelavhengighet. Arbeidet hans peker mot at trening bør integreres som en naturlig del av behandlingen også for noen av de mest sårbare pasientgruppene i helsevesenet.
Rusmiddelavhengighet er en alvorlig tilstand som påvirker både fysisk og psykisk helse og fører til store sosiale og økonomiske konsekvenser, både for individet og samfunnet. Blant personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for opioidavhengighet, finnes det et sterkt uttrykt ønske om å bli mer fysisk aktive og leve sunnere liv. Men mange møter betydelige barrierer, som kroniske smerter, sosial isolasjon, lav motivasjon og negative erfaringer fra tidligere treningsmiljøer.
Einar Furulund ønsket å forstå mer av hva som faktisk skal til for at fysisk aktivitet skal bli et reelt helsefremmende tiltak i denne gruppens hverdag. I sitt doktorgradsarbeid har han kombinert systematisk kunnskapsoppsummering med dybdeintervjuer og en pilotintervensjon, for å kunne svare på følgende spørsmål: Hvordan oppleves trening av pasientene selv? Hva er barrierene, og hva skal til for å overvinne dem?
– Pasientene ga uttrykk for et ønske om bedre helse og mer aktive liv, og mange kjente på hvordan årene med rus hadde gått utover kroppen. Samtidig opplevde de at langvarige smerter og psykiske utfordringer stod i veien. Flere ønsket hjelp til å komme i gang med trening, i trygge rammer og som en del av tilbudet ved LAR-klinikken, sier Furulund.
Fysisk aktivitet som tilleggsbehandling
Avhandlingen besto av tre delstudier. Den første var en systematisk litteraturgjennomgang som kartla internasjonal forskning på fysisk aktivitet blant personer i LAR. Gjennomgang av ti studier med over 1200 deltakere viste at trening kan gi gevinster i form av forbedret psykisk helse, redusert rusbruk og bedre fysisk form, men dokumentasjonen er fortsatt begrenset. Det er behov for mer robuste og praksisnære studier.
Neste steg i prosjektet var dybdeintervjuer med 14 pasienter i LAR-behandling. Her kom det frem at mange deltakere ønsket å være fysisk aktive, men følte seg fremmedgjort i treningsmiljøer. Noen hadde tidligere dårlige erfaringer fra organisert idrett eller trening i rusmiljøer, mens andre trengte hjelp til å håndtere fysisk smerte, skam eller angst knyttet til egen kropp og helse.
– Fysisk aktivitet kan virke trivielt for mange, men for denne gruppen handler det også om trygghet, tillit og struktur. Det er ikke nødvendigvis slik at helsepersonell er så voldsomt mye bedre til å jogge i motbakke, men de kan bidra med forutsigbarhet, støtte og en trygg relasjon som senker terskelen for deltakelse, sier Furulund.
Pilotstudie med treningsprogram
I tredje delstudie testet Furulund og kollegene ut et strukturert seks ukers treningsprogram for pasienter i LAR, gjennomført ved ruspoliklinikker i Stavanger og Bergen. Studien inkluderte totalt 22 deltakere, og kombinerte fysiske tester med kvalitative intervjuer. Selv om deltakerne hadde ulike utgangspunkt og utfordringer, viste resultatene at selv korte og tilrettelagte treningsintervensjoner kunne gi økt selvfølelse, forbedret fysisk form og en ny opplevelse av mestring.
– Flere deltakere beskrev at trening ga dem en ny rytme i hverdagen. Det var noe å møte opp til, noe de kunne mestre, og en følelse av å gjøre noe sunt og riktig for seg selv. For mange handler det om mer enn fysisk helse, det handler om identitet, verdighet og fremtidshåp, forklarer han.
Pilotstudien la grunnlaget for en større randomisert kontrollert studie som nå er ferdig. Målet var å evaluere effekten av å integrere et 16-ukers treningsprogram i ordinær LAR-behandling hos 311 pasienter, og undersøke hvorvidt dette kan gi bedre psykisk helse og redusere rusbruk. Dette er den største treningsstudien på denne pasientgruppen noen gang og resultater forventes å publiseres i høst.
Et helhetlig behandlingstilbud
Brukermedvirkning har vært en sentral del av prosjektet. Furulund har samarbeidet tett med PROLAR Nett, en brukerorganisasjon for personer i legemiddelassistert rehabilitering. Organisasjonen har bidratt med innspill til utforming av prosjektet, intervjuguider og diskusjon av resultater.
– Brukermedvirkningen har vært helt avgjørende. Tilbakemeldingene har gitt innsikt i hva pasientene selv opplever som relevant, trygt og motiverende. Det har vært et viktig grunnlag i arbeidet med å utvikle tiltak som kan oppleves som meningsfulle og tilpasset deres hverdag, sier Furulund.
Han mener at det nå er et viktig momentum for å tenke nytt rundt hvordan vi ser på rehabilitering og behandling:
– Fysisk aktivitet er et kraftfullt, men fortsatt underutnyttet verktøy i rusbehandling. Mange behandlingssteder i Norge har brukt trening som en del av tilbudet, men mangel på dokumentasjon og systematisk tilnærming gjør at potensialet ikke er fullt utnyttet. I LAR-behandlingen ser vi at slike tilbud ofte mangler helt. Ved å integrere fysisk aktivitet, kan vi bidra til en mer helhetlig oppfølging, fysisk, psykisk og sosialt. Kanskje kan vi etter hvert gi R-en i LAR et mer konkret og meningsfullt innhold, sier Furulund.
En viktig stemme i fagfeltet
Einar Furulund har med sitt doktorgradsarbeid levert et viktig bidrag til fagfeltet fysisk aktivitet og rusbehandling. Arbeidet hans viser hvordan helse- og treningsfysiologer kan bidra til å utvikle tiltak for grupper som ofte faller utenfor helsefremmende arenaer og hvordan trening, når det gjøres riktig, kan gi både helsemessige og menneskelige gevinster.
Norsk Forening for helse- og treningsfysiologer gratulerer Einar med doktorgraden og takker for at han viser hvordan vår profesjon kan være med på å skape ny kunnskap og bedre liv. Vi håper flere lar seg inspirere til å forske på, og jobbe med, fysisk aktivitet som del av løsningen i komplekse helseutfordringer.