Fredag 21. mars deltok Christina Gjestvang og Tom-Daniel Laugerud fra styret i NFHT på Helsedirektoratets innspillsmøte om hvordan det kan skapes en mer forebyggende helse- og omsorgstjeneste. Der løftet de frem et viktig budskap: Skal vi møte fremtidens helseutfordringer, må fysisk aktivitet bli en integrert del av helsetjenesten – og vi må ta i bruk kompetansen som allerede finnes.
Fra behandling til forebygging: Viktigheten av ny kompetanse og tverrfaglige team
Bakgrunnen for møtet er et pågående oppdrag i Helsedirektoratet, der målet er å dreie innsatsen i helse- og omsorgstjenesten fra behandling til forebygging. Dette inkluderer tidlig innsats mot livsstilsrelaterte risikofaktorer, styrking av pasientens egenmestring, og bruk av digitale verktøy for helsefremmende valg.
NFHT stilte med et tydelig budskap: Helse- og treningsfysiologer, en profesjon med spesialkompetanse innen aktivitetsmedisin, må inn i bildet dersom vi skal lykkes. «Vi støtter en helhetlig og koordinert tilnærming, men det må legges sterkere vekt på tverrfaglighet og ny kompetanse», sa Christina Gjestvang. NFHT etterlyste at helse-og treningsfysiologer tas i bruk i større grad i strukturerte oppfølgingsforløp og i kommunale tjenester.
Konkrete forslag fra NFHT
For å styrke forebyggende innsats i praksis foreslo NFHT:
- Større inkludering av helse- og treningsfysiologer i kommunale frisklivsteam og rehabilitering
- Henvisningsordninger fra fastlege og spesialist til helse-og treningsfysiologer
- Refusjonsordninger som likestiller forebygging med behandling
- Standardiserte aktivitetsmedisinske forløp for kronisk syke pasienter
- Pilotprosjekter der kommuner og helseforetak deler både innsats og gevinst
Helsefellesskapene som plattform
Et hovedgrep i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 var å opprette 19 helsefellesskap, samarbeidsarenaer mellom helseforetak og kommunene i deres opptaksområder. Her møtes representanter fra spesialisthelsetjenesten, kommunene, fastleger og brukere for å utvikle helsetjenestene i fellesskap. Prioriterte pasientgrupper inkluderer barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser, pasienter med flere kroniske sykdommer og skrøpelige eldre.
NFHT mener at helsefellesskapene kan spille en sentral rolle i å koordinere og prioritere forebyggende tiltak, forutsatt at de får tilstrekkelig mandat, kompetanse og insentiver. De foreslo at tverrfaglige team, inkludert helse- og treningsfysiologer, kliniske ernæringsfysiologer, psykologer og ergoterapeuter, integreres i arbeidet lokalt.
For å lykkes med dette, må det ifølge NFHT tilrettelegges for:
- Felles finansieringsmodeller og gevinstfordeling
- Formell forankring av forebygging i styringsdokumenter
- Bruk av felles verktøy som funksjonskartlegging
- Tydelig ledelse og eierskap på tvers av nivåene
- Inkludering av nye profesjoner i helsefellesskapenes strategier
Forebygging må likestilles med behandling
Dagens helseutfordringer krever et skifte. NFHT pekte på at tiltak med god dokumentasjon, som fysisk aktivitet, ofte faller bort i praksis fordi gevinsten tilfaller en annen aktør enn den som må gjøre jobben. Derfor må det etableres systemer som belønner forebyggende innsats på lik linje med behandling.
«Skal vi lykkes, må vi bruke den kompetansen vi allerede har. Fysisk aktivitet er en av de mest kostnadseffektive tiltakene vi har, men det krever struktur, samarbeid og prioritering», avslutter Gjestvang.