Om 19 dager går Norge til valg. Debatten om helse dreier seg ofte om sykehuskøer, fastlegekrise og mangel på ressurser. Midt i dette glemmer vi et av de mest kostnadseffektive tiltakene vi har: trening som medisin. Nå er tiden inne for å anerkjenne helse- og treningsfysiologer som en del av helsetjenesten, med autorisasjon, tydelige oppgaver, tverrfaglig samarbeid og politisk støtte.
Vi vet at fysisk aktivitet reduserer risiko for en rekke ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, kreft og psykiske lidelser. Likevel er dette virkemiddelet underutnyttet i norsk helsepolitikk. Helse- og treningsfysiologene representerer en yrkesgruppe med høyere utdanning i aktivitetsmedisin, som allerede er etablert og autorisert i land som Australia, Storbritannia og Canada. I Norge uteksamineres rundt 250 kandidater årlig og selv om flere allerede jobber med treningsbehandlingen innen helsetjenesten, er dette uten autorisasjon og uten tydelig plass. Dermed mister vi et enormt potensial.
Det politiske valget handler derfor ikke bare om helsebudsjetter og sykehuskøer, men om hvordan vi organiserer oss smartere. Skal vi satse på å reparere sykdom, eller tør vi prioritere forebygging?
Tverrfaglig samarbeid
Vi trenger et helsetjenestesystem der fysisk aktivitet brukes systematisk og der ulike faggrupper som leverer trening som medisin komplementerer hverandre. Helse- og treningsfysiologer kan sammen med andre yrkesgrupper utgjøre tverrfaglige team som gir pasientene best mulig behandling og oppfølging. Der fysioterapeuter har sitt tyngdepunkt i rehabilitering og behandling av muskel- og skjelettplager, og leger i diagnostikk og medisinering, kan helse- og treningsfysiologer bidra med spesialisert kompetanse på aktivitetsmedisin og tilrettelegging av trening over tid. Pasientene vinner på at vi samarbeider, ikke konkurrerer.
Hvilken politikk vi ser etter
Vi trenger partier som:
• Løfter fysisk aktivitet inn i folkehelsepolitikken og ser på det som en reell behandlingsform, ikke bare et livsstilsråd
• Sikrer kommunene ressurser til å ansette helse- og treningsfysiologer, slik at innbyggerne får tilgang til kompetansen lokalt
• Bygger strukturer, ikke bare prosjekter, slik at fysisk aktivitet ikke blir avhengig av midlertidige ordninger eller ildsjeler
• Styrker oppfølgingen av barn og unge, gjennom å knytte helse- og treningsfysiologer tettere til skolehelsetjenesten og forebyggende arbeid
• Innfører en nasjonal ordning for trening på resept, hvor blant annet helse- og treningsfysiologer har det faglige ansvaret i samarbeid med andre yrkesgrupper.
Trening på resept, ikke bare et slagord
Mye av dagens satsing på fysisk aktivitet i helsetjenesten er prosjektbasert, tidsbegrenset og avhengig av engasjement hos enkeltpersoner. Vi trenger en struktur som gjør dette til en naturlig og fast del av behandlingen.
Ordningen med «trening på resept» har eksistert i flere tiår, men uten nasjonal koordinering og uten tilstrekkelig faglig forankring. Helse- og treningsfysiologer kan gi resepten innhold: skreddersydde treningsprogrammer med dokumentert effekt, og oppfølging som gjør at pasientene faktisk fullfører.
Når vi snakker om helsekøer, handler det ofte om hva vi kan gjøre etter at sykdom har oppstått. Men den største helsegevinsten får vi ved å forebygge. Fysisk aktivitet må bli en integrert del av helsetjenesten, ikke bare et privat ansvar. Valget om 19 dager handler om mer enn regjering og opposisjon. Det handler om hvilke partier som tør å satse på forebygging og som ser fysisk aktivitet som et sentralt virkemiddel i norsk helsepolitikk.
