Nye anbefalinger fra Helsedirektoratet løfter frem fysisk aktivitet som en sentral behandlingsform ved depresjon og peker samtidig på behovet for fagpersoner med spesialisert kompetanse på trening og helse.
Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene i Norge. Samtidig vet vi at fysisk aktivitet både kan forebygge og redusere symptomer på depresjon, og i enkelte tilfeller fungere like godt som legemidler eller samtaleterapi. De oppdaterte nasjonale faglige rådene fra Helsedirektoratet slår nå fast at veiledet og individuelt tilpasset fysisk aktivitet og trening bør inngå i behandlingen, uansett om depresjonen er mild, moderat eller alvorlig.
En anbefaling med solid forskningsgrunnlag
Rådene bygger på en rekke metaanalyser og systematiske oversikter fra de siste årene, som entydig viser at fysisk aktivitet gir positiv effekt på depressive symptomer og livskvalitet. Ved mild til moderat depresjon kan fysisk aktivitet brukes som et alternativ til psykologisk behandling og/eller medikamentell behandling. Ved alvorlig depresjon anbefales fysisk aktivitet som et supplement til annen behandling, og i noen tilfeller viser effekten seg å være på linje med etablerte behandlingsformer.
Effekten er doseavhengig: høyere intensitet gir større symptomreduksjon, men lavere intensitet har også dokumentert effekt. Både kondisjonstrening, styrketrening, yoga og kampsport er blant treningsformene som har vist seg effektive.
Individuell tilpasning og helhetlig oppfølging er nøkkelen
For å lykkes med fysisk aktivitet som behandling, må den tilpasses individuelt. Rådene vektlegger at oppfølgingen skal bygge på en helhetlig vurdering av pasientens helsetilstand, funksjonsnivå, motivasjon, tidligere erfaringer og ønsker. Samtalen om fysisk aktivitet skal være preget av en lyttende, anerkjennende og personsentrert tilnærming, gjerne med bruk av metoder som motiverende intervju eller elementer fra kognitiv atferdsterapi.
Viktig rolle for helse- og treningsfysiologer
Implementeringen av disse rådene forutsetter kompetanse innen treningslære, testing, psykisk helse og atferdsendring, i tillegg til evne til å bygge tillit og tilpasse oppfølgingen over tid. Dette er kjernekompetanse hos helse- og treningsfysiologer. Foreningen mener at faggruppen må få en tydeligere plass i både kommunale helse- og omsorgstjenester, frisklivssentraler, spesialisthelsetjenesten og i private aktørers arbeid med psykisk helse. Vår kompetanse er avgjørende for å utvikle trygge, virkningsfulle og varige tilbud for mennesker med depresjon.
Trening som medisin i praksis
Rådene anbefaler å starte på et gjennomførbart nivå og øke gradvis i intensitet og varighet. Det pekes også på betydningen av allsidighet, med kombinasjon av kondisjon, styrke, bevegelighet og avspenning. Gruppebasert trening og trening ute i naturen fremheves som særlig gunstig, både for opplevelsen av sosial støtte og for psykiske helsegevinster knyttet til dagslys og naturopplevelser.
Personer med depresjon kan ha redusert tro på egen mestring, og det krever strukturert oppfølging. Bruk av aktivitetsdagbok, puls- og aktivitetsmålere og tydelige delmål anbefales. For mange vil det være aktuelt å starte med en 12-ukers periode med tett oppfølging.
Fra kunnskap til handling – hva må til?
Skal disse rådene få praktisk gjennomslag, må vi sikre:
- Tilgang på fagpersoner med riktig kompetanse, både i det offentlige og private
- Tverrfaglig samarbeid mellom ulike helseaktører
- Langsiktige finansieringsmodeller for veiledning og treningstilbud ved psykiske helseutfordringer
- Økt synlighet og anerkjennelse av fysisk aktivitet som en evidensbasert behandlingsform
NFHT mener tiden er inne for å tenke nytt rundt behandling av psykiske helseplager. Vi trenger ikke bare flere psykologer, vi trenger også flere som kan hjelpe folk i bevegelse. Det er på tide at fysisk aktivitet blir en integrert og finansiert del av behandlingsforløpet ved depresjon og at helse- og treningsfysiologers rolle anerkjennes og tas i bruk i hele landet.
📌 Les de nasjonale faglige rådene i sin helhet på helsedirektoratet.no