Vi i Norsk forening helse- og treningsfysiologer ønsker å stille oss bak det Rune Andreas Kroken skriver i et innlegg publisert på NRK 25.07 «Pasientene mine dør for tidlig», men ønsker å utfylle og komme med et innspill i denne viktige problemstillingen.
Kroken beskriver at dagens behandling for psykiatriske pasienter er for dårlig, og at det blant annet er for lite fokus på kroppslige plager og sykdommer i denne gruppen. At personer med psykiske lidelser lever 15 år kortere enn befolkningen ellers er svært urovekkende når det er en økende trend av psykisk sykdom i landet vårt.
Det er viktig å finne effektive metoder som kan bedre livskvaliteten og helsen til de som rammes av psykiske lidelser. Forskning viser at trening kan spille en avgjørende rolle i behandlingen av psykiske lidelser og bidra til å gjenopprette den fysiske og mentale balansen. Mennesker som lever med psykiske lidelser, enten det er angst, depresjon, bipolar lidelse eller andre tilstander, møter ofte utfordringer i hverdagen som kan virke begrensende og føre til svekket livskvalitet og sosial isolasjon. Her kommer trening inn som et verktøy med en rekke fordeler som kan hjelpe til å bryte denne onde sirkelen.
Godt dokumentert
For det første har fysisk aktivitet en dokumentert positiv innvirkning på mental helse. Under trening frigjøres endorfiner, kroppens naturlige lykkehormoner, som kan føre til en følelse av velvære og redusert stress. Dette kan være spesielt gunstig for personer med psykiske lidelser, da det kan bidra til å lette på symptomer som angst og depresjon. Regelmessig trening har også vist seg å forbedre søvnkvaliteten, noe som er viktig for å opprettholde en sunn mental tilstand.
Videre gir trening en mulighet for sosial interaksjon og deltakelse i felles aktiviteter. Dette er spesielt relevant for personer som opplever isolasjon på grunn av sin psykiske lidelse. Trening i gruppe kan for eksempel bidra til å bygge sosiale nettverk og støtte, som igjen kan bidra til bedret psykisk helse.
En helse- og treningsfysiolog kan spille en nøkkelrolle ved bruk av trening i behandling. Deres kunnskap om kroppens fysiologi og forståelse av aktivitetsmedisin gjør dem i stand til å utforme et tilpasset program som tar hensyn til den enkeltes nåværende fysiske tilstand og psykiske helse. De kan også fungere som en støttespiller og motivator, noe som er spesielt viktig når veien til bedring kan virke utfordrende.
Redusert risiko
I tillegg til de mentale fordelene, har trening også en rekke positive virkninger på fysisk helse. Det bidrar til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes, og andre kroniske tilstander som kan påvirke livskvaliteten negativt. Når man føler seg sterkere og mer energisk fysisk, kan det også ha en positiv innvirkning på den psykiske helsen.
Selv om det finnes en rekke studier som viser at trening har like god effekt som tradisjonell behandling, mener vi at både terapi, medikamenter og trening kombinert kan styrke den totale behandlingen og gi en mer helhetlig tilnærming til å takle utfordringene knyttet til psykiske lidelser. Det er derfor på tide å se på trening som en viktig del av behandlingen av psykiske lidelser og bryte ned barrierene som kan hindre mennesker i å oppleve de positive effektene det kan ha på deres liv.
Trening for psykiatriske pasienter vil derfor kunne være medisin i behandling og derav bidra til livsforlengelse. Vi, som Norsk forening for helse- og treningsfysiologer, representerer en yrkesgruppe som utdannes ved seks utdanningsinstitusjoner, inkludert Norges Idrettshøgskole, Høyskolen Kristiania, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet, og Høgskolen i Innlandet. En helse- og treningsfysiolog vil være en svært verdifull ressurs under behandling, da de tilbyr veiledning og støtte til å finne den rette tilnærmingen til trening som passer den enkeltes behov.
Overlege Egil Martinsen avla en doktorgrad allerede i 1990 om psykiatri og fysisk aktivitet. Han har også gitt ut flere bøker om emnet. Martinsen var en pioner som fortjener all honnør for sin banebrytende forskning, altså for mer enn 30 år siden.