Norges Forskningsråd inviterte til seminar 22.mai 2019 med problemstillingene: «Hvordan skal forskningen møte fremtidens helseutfordringer? Forskningsrådet inviterer næringslivet, forskere, forskningsledere, helsetjenesten og helsemyndighetene for å diskutere behovet for forskning og innovasjon i vårt fremtidige helsevesen.»
Med et program der både politikere, forskere, klinikere og næringsliv var representert, var det klart for å lufte utfordringer i møte mellom forskningsinitiativ og behovet for finansiering, og ikke minst evne og mulighet til entreprenørskap – altså implementering av ny kunnskap i eksisterende forebyggings- og behandlingstilbud.
Konferansen ble innledet med et spisset foredrag av Jeremy Farrar (direktør ved den ideelle organisasjon Wellcome Trust), hvor det ble gitt et klar oppsummering av og oppfordring til nødvendig samarbeide og fokus for å klare møte framtidens helseutfordringer. Gjennom et kort resymé av egen omreisende oppvekst belyser han hvor enormt hurtig samfunnet rundt oss er endret, ved å vise både til landlige, sørøstlige nasjoner, og urbane, vestlige nasjoner. Dette er endringer som er skjedd gjennom mindre enn én generasjons livstid! Helseutfordringene tiltar i stor grad fordi vår livsstil endrer seg (livsstilslidelser) og fordi samfunnene endrer seg (infeksiøse lidelser. Utfordringer i forhold til fortetning, samt mistillit til helsekommunikasjon fra myndigheter når det samtidig er politisk urolighet eller ustabilitet).
Han stilte videre spørsmålstegn ved de konstruerte landegrenser, der hvert land menes å kunne håndtere sin nasjons helseutfordringer best. Er det riktig å ha én samlet helsepolitikk og -prioriteringer innenfor slike konstruerte landegrenser, når vi ser at helseutfordringer kan variere enormt innenfor gitte geografiske områder – også innenfor slike landegrenser?
Prorektor ved Universitetet i Lund, Sylvia Schwaag Serger, var invitert til å gi et kritisk, «utenforstående» blikk mot helseforskning i Norge, og hun var raskt med å plassere det manglende samarbeidet mellom næringsliv og forskning. Er vi redd for å være for de kommersielle aktører? Uten ressurssterke interessenter stopper forskningen; det var flere av dagens foredragsholdere enige i, og det ble vist til gode eksempler på seriøst samarbeide mellom finansierende næringsliv og helseforskning. Historien om Simen fra Levanger (vist ved video under konferansen), som fikk livsviktig hjelp etter gjentatte tilbakefall fra akutt leukemi, ved hjelp av et banebrytende forskningsresultat etter samarbeide med kliniske forskere og legemiddelfirma, var gripende!
Klikk på bildet for å komme til rapporten
Direktøren ved Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, holdt et bestemt innlegg, hvor hun løftet fram de 5 mest sentrale strategimålene til Helseomsorg21 kommisjonen. Som flere andre løftet fram i påfølgende paneldebatt, var også hun opptatt av å fremme bruken av helsedata, til det beste for befolkningen. Hun etterlyste dessuten, i tråde med nevnte rapport, bedre modeller for å integrere forskningsresultater i eksisterende behandlingsforetak – og derigjennom også økt brukermedvirkning.
–Det må bli mer stuerent å inkludere privat næringsliv i finansiering av forskningen!
Som en oppfølger til både Prorektor Serger og direktør Stoltenberg sine innlegg, løftet Lena Nymo Helli fram betydningen av økt samarbeide mellom næringsliv og helseforskning; se mot Sverige! se mot Tyskland! Hvorfor skal vi i Norge være dårligere på slike initiativ?
Lena kommer med flere års internasjonal erfaring fra slikt tverr-sektorielt samarbeide. Hun hevdet Helsenæringsmeldingen er et svært viktig steg i riktig retning for å stimulere til slikt samarbeide.
Lena Nymo Helli, Tidligere daglig leder Abbvie Norge
En annen sentral utfordring i Norges helsforskning er prioriteringene som skjer mht kostnader og satsing på forskning og tildeling av forskningsmidler i primærhelsetjenesten versus spesialisthelsetjenesten. Kommunenes strategiske forskningsorgan har i så måte levert en rapport til HelseOmsorg21 hvor de prøver vise til gode modeller for slik fordeling av innsats og prioriteringer. De foreslår en sterk finansiell initiering fra staten for å få arbeidet i gang, men å lande på en 50-50 fordeling av finansiering mellom kommune og stat.
50% av helsekostnadene ligger i primærhelsetjenesten, men kun 10% av forskningsmidlene brukes i denne sektoren – resten går til spesialisthelsetjenesten! #ironi #helsekonferansen @forskningsradet
— Therese F. Mathisen (@TFMathisen) May 22, 2019
For de som ønsker detaljert innsikt i seminaret, så ble den i sin helhet streamet, og kan gjenfinnes i tre deler.
Del 1 av helsekonferansen 2019:
Del 2 av helsekonferansen 2019:
Del 3 av helsekonferansen 2019: