Handlingsplanen Bedre helsehjelp – flere gode år (2025–2033)

Helse- og omsorgsdepartementet har lansert handlingsplanen Bedre helsehjelp – flere gode år (2025–2033), med mål om å redusere forskjeller i levealder og bedre livskvaliteten for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Denne gruppen har markant kortere forventet levealder enn resten av befolkningen, hovedsakelig på grunn av somatiske sykdommer og usunne levevaner. Fysisk aktivitet og trening løftes frem som et av de mest sentrale virkemidlene i planen.

Dokumentert effekt av fysisk aktivitet

Planen bygger på solid forskningsgrunnlag: fysisk aktivitet kan både forebygge og behandle mer enn 30 ulike sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, kreft, fedme, depresjon og angst . Økt fysisk kapasitet er direkte knyttet til redusert risiko for tidlig død, og selv små økninger i aktivitetsnivå kan gi betydelig helsegevinst. For målgruppen er fysisk aktivitet ikke bare et supplement, men en helt nødvendig del av helsehjelpen. Retningslinjer for både psykisk helse og rusfeltet anbefaler allerede systematisk fysisk aktivitet og bruk av treningskontakter .

Tiltak på flere nivåer

Handlingsplanen foreslår en rekke konkrete tiltak for å styrke bruken av trening og fysisk aktivitet i helsetjenesten:

• Nasjonale retningslinjer
  • Det skal utvikles faglige retningslinjer for utredning og behandling av angst og depresjon, der fysisk aktivitet inngår som en integrert del av behandlingen
• Trening i alle helseforetak
  • Trening skal bli en del av behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten, på linje med medikamentell og psykologisk behandling
• Kommunale tilbud
  • Kommunene skal bidra til etablering av treningstilbud for målgruppen, både gjennom frisklivssentraler, lærings- og mestringstilbud og samarbeid med treningssentre og frivillige organisasjoner
• Treningskontakter
  • Flere kommuner skal ta i bruk ordningen med treningskontakter, personer som støtter brukere i å gjennomføre regelmessig trening og oppleve mestring
• Trening i privat og frivillig regi
  • Treningssenterbransjen, idretten og frivillige aktører trekkes frem som viktige samarbeidspartnere, med et stort uutnyttet potensial

Veien videre

Intensiv og strukturert trening er allerede innført i flere deler av helsetjenesten, som i psykisk helsevern, rusbehandling og i somatikken gjennom tilbud som Pusterommet for kreftpasienter. Erfaringene viser gode resultater og tiltaket har ingen negative bivirkninger. Tvert imot kan det bidra til redusert bruk av mer kostnadskrevende helsetjenester. Forankring i ledelse, tverrfaglighet, høy fagkompetanse, individuell kartlegging og systematisk oppfølging pekes ut som nøkkelfaktorer for å lykkes . Her spiller helse- og treningsfysiologer en helt sentral rolle.

Planen anerkjenner at fagpersoner som for eksempel helse- og treningsfysiologer er avgjørende i utviklingen og gjennomføringen av treningstilbudene. NFHT har lenge pekt på behovet for økt bruk av vår kompetanse i helsetjenesten. Denne handlingsplanen viser at tiden er moden.

Handlingsplanen legger opp til en langsiktig satsing, der fysisk aktivitet og trening skal integreres både i spesialisthelsetjenesten, kommunene og i samarbeid med privat og frivillig sektor. For NFHT er dette en unik mulighet til å fremme vår fagkompetanse og bidra til at flere mennesker får leve flere gode år, gjennom systematisk og kunnskapsbasert bruk av fysisk aktivitet.