Oppdaterte faglige råd fra Helsedirektoratet løfter frem fysisk aktivitet som både forebygging og behandling ved diabetes type 1 og 2. Dette styrker behovet for fagpersoner med spesialisert kompetanse på fysisk aktivitet og helsefremmende livsstilsendringer.

Fysisk aktivitet i behandling av diabetes: To sykdomstyper, men felles prinsipper

Både personer med diabetes type 1 og type 2 har stor helsegevinst av fysisk aktivitet. Men oppfølgingen krever ulik tilnærming:

• Ved diabetes type 1 handler det om trygg tilrettelegging: justering av insulindoser, kostinntak og bruk av teknologiske hjelpemidler
• Ved diabetes type 2 er fysisk aktivitet en av de viktigste behandlingsformene, og bør i mange tilfeller være førstevalget, sammen med kostholdsveiledning

I begge tilfeller er individuell tilpasning, helhetlig vurdering og tett oppfølging helt avgjørende. Dette er områder hvor helse- og treningsfysiologer har kjernekompetanse.

 

Diabetes type 1: Krever spesialtilpasset veiledning og trygghet i aktivitet

De nye rådene legger stor vekt på at personer med type 1-diabetes, både voksne og barn, må få veiledning over tid, og at informasjon også bør deles med foresatte, lærere, trenere og andre omsorgspersoner.

Rådene inkluderer blant annet:

• Bruk av kontinuerlig glukosemåling (CGM) og insulinpumpe/Hybrid Closed Loop (HCL) under og etter fysisk aktivitet
• Planlegging av kostinntak, tidspunkt for trening, og vurdering av ketoner
• Håndtering av hypoglykemi og tiltak for å redusere risikoen, både før, under og etter aktivitet
• Tilrettelegging ved tilleggssykdommer (hjerte-karsykdom, nevropati, fotsår)

Målet er at personer med type 1-diabetes skal kunne være fysisk aktive på lik linje med andre, men på en trygg og forutsigbar måte. Dette krever opplæring, struktur og støtte.

 

Diabetes type 2: Aktivitet som medisin og mer enn det

Ved diabetes type 2 understrekes det at regelmessig fysisk aktivitet er en effektiv behandlingsform som kan gi betydelig bedring i langtidsblodsukker (HbA1c), blodtrykk, kolesterolverdier og vektregulering. Anbefalt dose er:

• Minst 150–300 minutter per uke med moderat intensitet (eller 75–150 minutter med høy intensitet)
• Kombinasjon av kondisjons- og styrketrening gir best effekt
• Aktivitet bør gjennomføres minst annenhver dag

Aktivitet med høy intensitet kan gi ekstra effekt, og å avbryte stillesitting med enkle bevegelser hver time har positiv virkning på blodsukkerreguleringen. For personer med diabetes type 2 som behandles med insulin eller sulfonylurea, må det gis opplæring i hvordan fysisk aktivitet påvirker blodsukkeret og hvordan eventuelle justeringer kan gjøres for å unngå hypoglykemi.

 

Et økende behov for fagpersoner med spesialisert kompetanse

Å følge de nye rådene fordrer helsepersonell med forståelse for:

• Treningsfysiologi og respons på fysisk aktivitet
• Psykisk og somatisk helse
• Bruk av teknologiske hjelpemidler (CGM, insulinpumper)
• Personlig tilpasning og adferdsendring

Helse- og treningsfysiologer har denne kompetansen og bør derfor være en naturlig del av både kommunehelsetjenesten, frisklivssentraler og spesialisthelsetjenester. Dette gjelder særlig i møte med personer som er fysisk inaktive, usikre eller har komplekse helseutfordringer.

 

NFHT mener at implementering av disse rådene gir en gyllen mulighet for:

• Økt tverrfaglig samarbeid mellom helsepersonell, trenere og veiledere
• Større anerkjennelse av fysisk aktivitet som kunnskapsbasert behandling
• Tydeligere plass for helse- og treningsfysiologer i diabetesbehandlingen, både i offentlig og privat sektor

Det er på høy tid at myndigheter og helseforetak systematisk satser på fysisk aktivitet som en del av behandlingsforløpet og at de sørger for at de rette fagpersonene følger opp. For mange med diabetes kan nettopp fysisk aktivitet, riktig tilpasset, være forskjellen mellom et liv med komplikasjoner og et liv i balanse.

 

📌 Les mer: Fysisk aktivitet ved diabetes – Helsedirektoratet